A little video

[xocet]

5. Diclotican...Thank you for the dialect information and the historical information.

Language and history are both very interesting topics.

I had to look up Bodø and Tromsø on Google Maps: a drive between the two would be very scenic.

I found this on the dialect in Bodø...

Bodø - og Saltendialekta!

Det er blitt sagt at bodøværingens tale er å sammenligne med «e-kallens kakling på have». Tenk deg at du en godværskveld står på land og lytter til en ivrig flokk kaklende ærfugl ute på sjøen. Da kan du ikke bli annet enn slått av det treffende i sammenligningen.

...

Bruk av tjukk l (som i Ola, problem, flyplass, blåbær, ælg, osv.) og palatalisering (som i sijld, kajld, rejdd, majnn, frijtt) kan tradisjonelt sies å ha vært de to mest framtredende språktrekk ved målet i Salten. Folk i bykjernen som har normalisert talen sin, har imidlertid over tid skiftet ut disse lydene med «vanlig» tynn konsonantlyd.

Videre er det apokopen som mer enn noe annet har særpreget dialekten i Salten. Ingen andre steder i Norge har det vært slik utstrakt massakrering av trykklett -e i slutten av ord uansett ordklasse:«E ska te Føusk å kjøøp kaak førr ei kroon å en poos me pæær», er en populær setning når man skal gi eksempel på bruken av apokope. Og når -e'en i enden blir hogd av, må man som erstatning forlenge og synge på vokalen (å mååk sny). Dette kalles for circumfleks-tonelag. Disse to fenomener henger derfor nøye sammen. Det er her lett «å synge falsk» for en utenforstående som vil prøve å herme etter nordlendingen. Det normerte Bodø bymål (normalisert bokmål) har imidlertid heller ikke bevart disse to eldgamle lokale språkfenomener, bortsett fra å beholde apokopen i infinitiv av verb (å print, å skænn, å sørrv, å betaal), men uten å benytte den nevnte circumflekslyden.

...

http://www.bodo.no/wips/1687401940/

...and this on dialects in Norway (seemingly in general):

dialekter i Norge

I Norge finner vi mange ulike dialekter. Alt i yngre norrøn tid (ca. 1050–ca. 1350) var det tydelige dialektforskjeller her i landet, noe som ble klarlagt av Marius Hægstad på begynnelsen av 1900-tallet.

Alt språk vil være i utvikling, og folk som har mye kontakt med hverandre, får felles språkutvikling, til forskjell fra grupper av mennesker som har mindre kontakt med hverandre. Dette er bakgrunnen for at det har oppstått dialektforskjeller her i landet. Den norske geografien gir oss derfor en viktig forklaring på hvor dialektgrensene har kommet til å gå. Ofte er det fjell og vidder, skog og store avstander som har skilt folk fra hverandre. Disse naturforholdene var tidligere gjerne til hinder for samferdsel og direkte kontakt.

...

https://snl.no/dialekter_i_Norge

It is interesting how with a little knowledge one feels like one can almost read the above text by way of cognates; i.e.,

• dialektgrensene seems approximately to be Dialekt + Grenze which is dialect's boundaries or boundaries of a dialect or
  
  
• bakgrunnen seems to be more directly back + ground - here Hintergrund would not have helped at all - or
  
  
• språkutvikling seems to be Sprach(e) + Entwicklung which is language's development or development of a language
  
  

This last example implies the following possible equivalencies: ut with ent and ling with lung and v with w... Knowledge of German (Deutsch) seems to help parse a word more than a knowledge of English does, but it is still a mix as the example of background, Hintergrund and bakgrunnen seems to indicate. The mystery of a such parsing though is how to account for the endings -(e)ne or maybe just -ne in dialektgrensene and for the ending -(n)en or maybe just -en in bakgrunnen...

Short of actually learning Norwegian or leafing through a Norwegian grammar on the internet, these suffixes will retain their mysterious status...

All in all, it is just neat how this sort of game can be played - though with only a little knowledge it can lead to absurdity.